Aktuelt

Befaring på Sunnaas sykehus

Nylig var Dykkerkontaktens sykepleier på befaring på Sunnaas sykehus på Nesodden. På avdelingen KreSS som står for kognitiv rehabilitering enhet Sunnaas sykehus. Det er en klinikk for mennesker med brått oppstått eller ervervet hjerneskade som blant annet lider av hukommelse -  og konsentrasjonssvikt.
MR rapporten fra Haukeland konkluderer med at nordsjødykkerne har fått hjerneskade
Kunne tilbudet på KreSS være noe for dere dykkere?

Sunnaas har hatt hjerneskadebehandling i mange tiår. KReSS har hatt fokus på hjerneskadepasienter siden oppstart i 1996.  På KReSS  jobber  sykepleiere, leger, psykologer, ergoterapeuter, fysioterapeuter og sosionomer tverrfaglig, for å bedre hverdagen til pasientene.
Det finnes mange strategier for å mestre kognitive problemer,  det er viktig med motivasjon og vilje til å gjøre noe med problemene. Trøtthet og nedsatt kapasitet er problemer som KReSS jobber mye med.

Fakta
Kognitiv betyr erkjennelse, og kognisjon blir brukt om det å tilegne seg og bruke kunnskap. Den kognitive behandling tar utgangspunkt i hva vi tenker, og hvorledes dette virker inn på våre følelser og våre handlinger. Kognitiv behandling er opptatt av den aktuelle situasjon her og nå. Hovedmålet i kognitiv behandling er å få til forandringer i tankemønsteret slik at man får det bedre. Noen kognitive funksjoner er klart avgrenset til ett område i hjernen. Dette gjelder for eksempel synet og deler av språkfunksjonen. Andre funksjoner er avhengig av det gjensidige samspillet mellom mange områder. Hukommelse og oppmerksomhet er eksempler på slike sammensatte funksjoner som er avhengig at flere områder i hjernen er intakte. Slike funksjoner er utsatte når det oppstår skader i hjernen.

To ulike tilbud
Det ene er primærrehabilitering hvor det hovedsaklig er individuell opplegg som kartlegging av problemene, hva er styrken, hva trengs av kognitiv trening. I denne gruppen er det 10 pasienter.
Det andre er senfaseprogrammet. Her er fokus hvordan leve med skadene med kognitiv svikt,  og det er opplegg også for pårørende.
Begge tilbud har en behandlingstid på rundt 5 uker

Hvem kan søke
Sunnaas er et landsdekkende sykehus og det er fastlegen eller din psykiater som søker for deg. Oppholdet dekkes av det offentlige.
 På KReSS er det 18 pasienter innlagt til enhver tid, flest menn og gjennomsnittsalderen er 43 år.
Ergoterapeut og teamleder Anne Karine Dihle tror at opplegget som KReSS bruker i senfasen -  hvordan leve med kognitiv svikt vil kunne passe bra for dykkerne.
Det er 5 behandlingsuker og behandlingen går i dybden på de enkelte temaer som forståelse av hjernen, ervervet hjerneskade, følgevirkninger og tiltak, kommunikasjon, hukommelse i praksis, læring og mestring. Det er noe individuell samtale, men det jobbes mest i gruppe på inntil 8 personer

Ta kontakt
Vil du vite mer om tilbudet på Sunnaas ta kontakt med meg på telefon 97144030 eller send mail til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.">Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Her finner du søknadsskjema.

Hjerneskader påvist hos tidligere nordsjødykkere

Haukeland rapport fastslår betydelige hjerneskader hos dykkerne.
91 dykkere har vært med i undersøkelsen.

Det er vitenskaplig bevist at dykkingen har påført dykkerne hjerneskade. Magnet-tomografi-undersøkelse (MRI) ble utført på 91 tidligere nordsjødykkere og 45 kontroller. På forhånd hadde rundt 20 dykkere blitt ekskludert fra undersøkelsen på grunn av kjente hodeskader eller annen sykdom som kunne gi endringer i hjernen. 

Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus (HUS) ble i 2004 forespurt av daværende Sosial – og helsedepartementet om å ta ansvaret for at en slik undersøkelse ble utført. Overlege Gunnar Moen ved Radiologisk Avdeling ved HUS fikk oppdraget fra Yrkesmedisinsk avdeling.  

Dykking er assosiert med risiko for cerebral trykkfallsyke og forekomsten av nevrologiske symptomer er høyere blant dykkerne enn i kontrollgrupper. Mikrovaskulær dysfunksjon på grunn av mikroembolier av gass og eksponering for hyperoksi er mulige mekanismer som kan føre til svikt i områder av hjernens diffusjon og perfusjon.

Hensikten med studien var å undersøke om mulig funksjonell endring i hjernens minste blodårer og hjernevev forekommer hyppigere blant dykkere enn kontroller.

 Nye funn
- Dykkerne har fått varig nedsatt blodsirkulasjon i flere områder av hjernen og varige endringer av hjernens mikrostruktur (celle-membraner). Lignende har aldri vært påvist tidligere, sier overlege Gunnar Moen.

Rapporten fra Haukeland fastslår at det er fire områder i hjernen som er skadet. Et av de skadede områdene, hippocampus, har med korttidsminne og hukommelse å gjøre. Det var signifikante regionale forskjeller i fire parametriske sammenligninger. Regionale forskjeller med hensyn til diffusjon ble sett store deler av hjernen inkludert hvit substans temporalt og frontalt, hippocampus og deler av lillehjernen.
- Kan skadene skyldes dykking?
- Det er naturlig å tenke at skadene kan være varige forandringer som har oppstått som resultat av dykking, sier Moen.

Ny teknologi
Før overlege Moen gikk i gang med undersøkelsen, hadde han lest det som fantes av tidligere publiserte forskningsresultat på dykkere. Den vanligste formen for MR- undersøkelser er snittserier av hjernen der en undersøker og sammenligner strukturendringer i hjernevevet. I dag har vi en teknikk til å gjøre en ny og annerledes undersøkelse- funksjonell MR undersøkelse, med kartlegging av blant annet blodsirkulasjon og mikrostruktur.
- Det jeg har funnet er ren matematikk, sier overlegen bak studien. - Jeg kartla blodsirkulasjonen og mikrostrukturer i hjernen. MR-bildene viser at dykkerne har fått varig nedsatt blodfunksjon i hjernen og varige endringer av hjernens mikrostrukturer. Det er interessant ettersom noe slikt aldri tidligere har vært påvist. For meg personlig var det sterkt å oppdage dette, sier Overlege Moen.

- Hva betyr dette for dykkerne?
Leder for Nasjonalt kompetansesenter for hyperbar- og dykkemedisin ved Haukeland, Marit Grønning, sier at funnene er svært interessante. Heretter vil Haukeland ta i bruk samme type MR undersøkelse som er gjort på de 91 dykkere når de nå videre skal undersøke dagens dykkere med trykkfallsyke.
Funnene kan forklare noen av langtidsvirkningene dykkerne rapporterer og diagnostiseres for som blant annet hukommelsesvikt og nedsatt konsentrasjon. Det er lett å begripe at livskvaliteten hos dykkerne er påvirket av funnene.

Overlege Gunnar Moen med flere har publisert funnene sine i det siste nummeret av det vitenskapelige tidsskriftet Acta Radilogica
Klikk deg inn på her.

Rapport fra prosjektet ”Spør Advokaten”

Prosjektet ble startet høsten 2007 og avsluttet 1. januar 2009 i den forstand at det etter denne dato ikke er tatt inn nye dykkere i prosjektet. Tiden som har gått siden er brukt til å følge opp alle de som ikke hadde fått avsluttet sine saker, særlig i forhold til NAV. På bakgrunn av de erfaringene vi har gjort har vi likevel valgt å lage en avsluttende rapport nå selv om vi selvfølgelig fortsatt vil følge de dykkerne som er igjen til endelig løsning.

Deltagerne i prosjektet har gitt beskrivelser av en usedvanlig tung og vanskelig situasjon etter at de ble skadet som yrkesdykkere. Erfaringene fra prosjektet gir støtte til deltagerne på flere måter. Blant annet gis det bekreftelse til at det har vært en lang kamp å få utløst økonomiske rettigheter etter Folketrygdeloven. Videre er det avdekket stor svikt med hensyn til økonomiske rettigheter, og ved behov for medisinsk og psykologisk bistand.

Prosjektrapporten kan leses (lastes ned) her

Avsluttet, men ikke ferdig

Dykkerkontakten har hatt en prosjekt "Spør advokaten" som nå er avsluttet. Prosjektet har i all hovedsak vært bistand og oppfølging i saker som gjelder NAV. Noen spør nå om advokaten ikke vil følge opp deres sak lenger siden prosjektet er avsluttet. Det vil advokaten. Vi har som målsetting å følge alle sakene til de får sin avslutning selv om selve prosjektet er avsluttet.

Så får vi noen spørsmål om å få komme med i prosjektet fra nye dykkere som har fått svar og sliter med sine saker i NAV. Selve prosjektet er avsluttet, men vi vil selvfølgelig fortsatt bistå dykkere som har problemer. Imidlertid har vi relativt stram økonomi i år og må derfor begrenset bruken av advokat.