toppbilde
buy nexium online from mexicoaverage wholesale price drugs 2012hat happened to orlistatsoft fruit flavor viagrageneric viagrascanadian brand label cialisherpes acyclovir tablets orderpurple pharmacy mexico price listbuccastem over the countercanadian pharmacy codeine genericterramycingeneric for plavixtinidazole priceisl everythromycin stearate 500mgwhat is viagra used foralmaximo sildenafil 50 mgbuy aldactone ukgeneric accutane for sale

Aktuelt

Gjennom mer enn 20 år har SINTEF arbeidet med infeksjonsforebygging relatert til dykking i Nordsjøen. Infeksjoner i ytre øret og i huden som skyldes bakterien Pseudomonas aeruginosa har vært og er fortsatt et helseproblem i forbindelse med dykking (Ahlén et al 1998, 2000, 2001 og 2003).SINTEFi har kunnet vise at Psudomonas bakterien trives godt i varmt og fuktig miljø i kammeret. Det betyr at man lever i nærkontakt med bakterien enten man blir infisert eller ikke.SINTEF ønsker nå pionerdykkere med i et forskningsprosjekt. Les mer …

Image

Overlege Gunnar Moen ved Radiologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus er tildelt prisen for å ha skrevet den beste nordiske vitenskapelige artikkelen. Artikkelen ble publisert i Acta Radiologica høsten 2010. Acta Radiologica er et velrenommert radiologisk tidsskrift. Dykkerkontakten gratulerer.

Varige endringer i hjernen

Overlege Gunnar Moen i Bergen har gjort nye MR-funn i hjernen til tidligere nordsjødykkere. Nå hedres han for arbeidet.

Helse Bergen skriver på sine nettsider at artikkelen; «Cerebral diffusion and perfusion deficits in North Sea Divers»; ble publisert i det europeiske radiologtidsskriftet Acta Radiologica i fjor høst.

Artikkelen skildrer hvordan avansert funksjonell MR-undersøkelse har påvist flere varige endringer i hjernen til 91 tidligere nordsjødykkere, sammenlignet med en kontrollgruppe på 45 personer.

Editorial board i Acta Radiologica, som består av åtte underredaktører, har pekt ut Moens artikkel som fjorårets beste. Prisen består av et diplom og en sjekk på 20.000 svenske kroner, som vil bli delt ut under den nordiske radiologkongressen på Åland i juni 2011. 

– En stor ære
Ifølge prisvinner Gunnar Moen er kognitive plager, som hukommelsessvikt og posttraumatisk stressyndrom, et stort problem for mange av de tidligere nordsjødykkerne. Han sier det er en stor ære å bli tildelt denne prisen: – I min verden er dette en veldig ærefull pris å få, sier han. 

Moen presiserer at prisen ikke er hans alene. – Vi er et stort team som har jobbet med dette, både fysikere, nevrologer, nevropsykologer og radiologer. Vi har også en uvurderlig forskingskoordinator som må nevnes spesielt; avdelingsingeniør og fysiker Eli Renate Grüner.

Unikt forskningsmateriale
Moen sier at denne prisen inspirerer til videre arbeid. 

– Vi har et unikt forskingsmateriale med disse 100 tidligere nordsjødykkerne. Siste gangen foretok vi en funksjonell undersøkelse av hjernene deres for å se om vi kunne påvise varige endringer, og nå har vi startet undersøkelser der vi ser etter morfometriske og morfologiske endringer. Det vil si volummålinger og målinger av ulike strukturer i hjernen som er involvert i kognitive plager.

Nylig var Dykkerkontaktens sykepleier på befaring på Sunnaas sykehus på Nesodden. På avdelingen KreSS som står for kognitiv rehabilitering enhet Sunnaas sykehus. Det er en klinikk for mennesker med brått oppstått eller ervervet hjerneskade som blant annet lider av hukommelse -  og konsentrasjonssvikt.
MR rapporten fra Haukeland konkluderer med at nordsjødykkerne har fått hjerneskade
Kunne tilbudet på KreSS være noe for dere dykkere?

Sunnaas har hatt hjerneskadebehandling i mange tiår. KReSS har hatt fokus på hjerneskadepasienter siden oppstart i 1996.  På KReSS  jobber  sykepleiere, leger, psykologer, ergoterapeuter, fysioterapeuter og sosionomer tverrfaglig, for å bedre hverdagen til pasientene.
Det finnes mange strategier for å mestre kognitive problemer,  det er viktig med motivasjon og vilje til å gjøre noe med problemene. Trøtthet og nedsatt kapasitet er problemer som KReSS jobber mye med.

Fakta
Kognitiv betyr erkjennelse, og kognisjon blir brukt om det å tilegne seg og bruke kunnskap. Den kognitive behandling tar utgangspunkt i hva vi tenker, og hvorledes dette virker inn på våre følelser og våre handlinger. Kognitiv behandling er opptatt av den aktuelle situasjon her og nå. Hovedmålet i kognitiv behandling er å få til forandringer i tankemønsteret slik at man får det bedre. Noen kognitive funksjoner er klart avgrenset til ett område i hjernen. Dette gjelder for eksempel synet og deler av språkfunksjonen. Andre funksjoner er avhengig av det gjensidige samspillet mellom mange områder. Hukommelse og oppmerksomhet er eksempler på slike sammensatte funksjoner som er avhengig at flere områder i hjernen er intakte. Slike funksjoner er utsatte når det oppstår skader i hjernen.

To ulike tilbud
Det ene er primærrehabilitering hvor det hovedsaklig er individuell opplegg som kartlegging av problemene, hva er styrken, hva trengs av kognitiv trening. I denne gruppen er det 10 pasienter.
Det andre er senfaseprogrammet. Her er fokus hvordan leve med skadene med kognitiv svikt,  og det er opplegg også for pårørende.
Begge tilbud har en behandlingstid på rundt 5 uker

Hvem kan søke
Sunnaas er et landsdekkende sykehus og det er fastlegen eller din psykiater som søker for deg. Oppholdet dekkes av det offentlige.
 På KReSS er det 18 pasienter innlagt til enhver tid, flest menn og gjennomsnittsalderen er 43 år.
Ergoterapeut og teamleder Anne Karine Dihle tror at opplegget som KReSS bruker i senfasen -  hvordan leve med kognitiv svikt vil kunne passe bra for dykkerne.
Det er 5 behandlingsuker og behandlingen går i dybden på de enkelte temaer som forståelse av hjernen, ervervet hjerneskade, følgevirkninger og tiltak, kommunikasjon, hukommelse i praksis, læring og mestring. Det er noe individuell samtale, men det jobbes mest i gruppe på inntil 8 personer

Ta kontakt
Vil du vite mer om tilbudet på Sunnaas ta kontakt med meg på telefon 97144030 eller send mail til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.">Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Her finner du søknadsskjema.

Haukeland rapport fastslår betydelige hjerneskader hos dykkerne.
91 dykkere har vært med i undersøkelsen.

Det er vitenskaplig bevist at dykkingen har påført dykkerne hjerneskade. Magnet-tomografi-undersøkelse (MRI) ble utført på 91 tidligere nordsjødykkere og 45 kontroller. På forhånd hadde rundt 20 dykkere blitt ekskludert fra undersøkelsen på grunn av kjente hodeskader eller annen sykdom som kunne gi endringer i hjernen. 

Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus (HUS) ble i 2004 forespurt av daværende Sosial – og helsedepartementet om å ta ansvaret for at en slik undersøkelse ble utført. Overlege Gunnar Moen ved Radiologisk Avdeling ved HUS fikk oppdraget fra Yrkesmedisinsk avdeling.  

Dykking er assosiert med risiko for cerebral trykkfallsyke og forekomsten av nevrologiske symptomer er høyere blant dykkerne enn i kontrollgrupper. Mikrovaskulær dysfunksjon på grunn av mikroembolier av gass og eksponering for hyperoksi er mulige mekanismer som kan føre til svikt i områder av hjernens diffusjon og perfusjon.

Hensikten med studien var å undersøke om mulig funksjonell endring i hjernens minste blodårer og hjernevev forekommer hyppigere blant dykkere enn kontroller.

 Nye funn
- Dykkerne har fått varig nedsatt blodsirkulasjon i flere områder av hjernen og varige endringer av hjernens mikrostruktur (celle-membraner). Lignende har aldri vært påvist tidligere, sier overlege Gunnar Moen.

Rapporten fra Haukeland fastslår at det er fire områder i hjernen som er skadet. Et av de skadede områdene, hippocampus, har med korttidsminne og hukommelse å gjøre. Det var signifikante regionale forskjeller i fire parametriske sammenligninger. Regionale forskjeller med hensyn til diffusjon ble sett store deler av hjernen inkludert hvit substans temporalt og frontalt, hippocampus og deler av lillehjernen.
- Kan skadene skyldes dykking?
- Det er naturlig å tenke at skadene kan være varige forandringer som har oppstått som resultat av dykking, sier Moen.

Ny teknologi
Før overlege Moen gikk i gang med undersøkelsen, hadde han lest det som fantes av tidligere publiserte forskningsresultat på dykkere. Den vanligste formen for MR- undersøkelser er snittserier av hjernen der en undersøker og sammenligner strukturendringer i hjernevevet. I dag har vi en teknikk til å gjøre en ny og annerledes undersøkelse- funksjonell MR undersøkelse, med kartlegging av blant annet blodsirkulasjon og mikrostruktur.
- Det jeg har funnet er ren matematikk, sier overlegen bak studien. - Jeg kartla blodsirkulasjonen og mikrostrukturer i hjernen. MR-bildene viser at dykkerne har fått varig nedsatt blodfunksjon i hjernen og varige endringer av hjernens mikrostrukturer. Det er interessant ettersom noe slikt aldri tidligere har vært påvist. For meg personlig var det sterkt å oppdage dette, sier Overlege Moen.

- Hva betyr dette for dykkerne?
Leder for Nasjonalt kompetansesenter for hyperbar- og dykkemedisin ved Haukeland, Marit Grønning, sier at funnene er svært interessante. Heretter vil Haukeland ta i bruk samme type MR undersøkelse som er gjort på de 91 dykkere når de nå videre skal undersøke dagens dykkere med trykkfallsyke.
Funnene kan forklare noen av langtidsvirkningene dykkerne rapporterer og diagnostiseres for som blant annet hukommelsesvikt og nedsatt konsentrasjon. Det er lett å begripe at livskvaliteten hos dykkerne er påvirket av funnene.

Overlege Gunnar Moen med flere har publisert funnene sine i det siste nummeret av det vitenskapelige tidsskriftet Acta Radilogica
Klikk deg inn på her.

telefon