toppbilde
buy nexium online from mexicoaverage wholesale price drugs 2012hat happened to orlistatsoft fruit flavor viagrageneric viagrascanadian brand label cialisherpes acyclovir tablets orderpurple pharmacy mexico price listbuccastem over the countercanadian pharmacy codeine genericterramycingeneric for plavixtinidazole priceisl everythromycin stearate 500mgwhat is viagra used foralmaximo sildenafil 50 mgbuy aldactone ukgeneric accutane for sale

1. Innledning
Denne fremstillingen har som mål å gi en oversikt over hvilke rettigheter den enkelte har når sykdom eller skade oppstår. De aller fleste som pådrar seg sykdom eller skade, pådrar seg samtidig behov for økonomisk kompensasjon. Behovet for økonomisk kompensasjon skyldes som oftest følgende forhold;

- Bortfall av arbeidsinntekt
- Følgekostnader
- Erstatning for påført medisinsk mèn

Folketrygden har ordninger for alle disse tilfellene, og den videre fremstillingen vil i hovedsak ta for seg disse. I enkelte tilfelle har man også krav på økonomisk oppgjør fra andre forsikringsordninger. Disse vil det kun summarisk bli gjort rede for.

Bortfall av arbeidsinntekt:
1. Sykepenger.
2. Arbeidsavklaringspenger (AAP)
3. Uførepensjon
4. Forsikringsordninger 

Følgekostnader:
1. Stønad ved helsetjenester
2. Grunn- og hjelpestønad
3. Særfordeler ved yrkesskader
4. Forsikringsordninger

Menerstatning: 
1. Yrkesskadedekningen i folketrygden
2. Forsikringsordninger 


2. Folketrygdens ordninger
Det grunnleggende vilkåret for å ha krav på ytelser etter folketrygdloven, er at man er medlem i folketrygden. For enkelte dykkere har dette vilkåret bydd på et problem, både i forhold til uførepensjon og dekning etter yrkesskadereglene. Dette fordi at en del dykkere har bodd i utlandet da uførheten inntrådte, eller da skaden/sykdommen ble oppstod.  

Ytelser ved bortfall av arbeidsinntekt.
Det er et grunnleggende vilkår for å få trygdeytelsene, at arbeidsuførheten skyldes sykdom, skade eller lyte. Det vil si at sosiale og økonomiske problemer ikke gir rett til sykepenger, rehabiliteringspenger eller uførestønad/pensjon.

1. Sykepenger.
Alle medlemmer av folketrygden som har vært i arbeid i minst 4. uker før de ble syke, har rett til sykepenger i inntil 52 uker. For å få nye sykepengerettigheter, må man være i jobb i minst 26 uker. 
Sykepenger skal dekke 100% av inntektsbortfallet (lønnen), men maksimalt 6 ganger grunnbeløpet, 1G.  Det vil si at tjener du mer enn dette brutto, må du ha tegnet tilleggsforsikring for å få dekket deler eller resten av lønnen.
NB! Det gjelder egne regler for selvstendige næringsdrivende. Her er forsikringen til dels frivillig. 
Dersom man ikke har tegnet tilleggsforsikring (slik mange ikke har), så får man sykepenger tilsvarende 65 % av inntekten. Også dette begrenset oppad til 6G.

2. Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Størrelsen på arbeidsavklaringspengene avhenger blant annet av

  • tidligere inntekt
  • om du forsørger barn
  • om du får andre folketrygde ytelser
  • om arbeidsevnen din ble nedsatt med minst halvparten før du fylte 26 år
  • yrkesskade eller yrkessykdom

Stønaden utregnes per dag og gis for fem dager per uke.

3. Uførepensjon
Uførepensjonen består av en grunnpensjon og en tilleggspensjon. Den som har liten eller ingen tilleggspensjon får særtillegg beregnet opp til minstepensjon. Uførepensjonen reduseres dersom du har mindre enn 40 års trygdetid. Den som forsørger barn under 18 år, kan ha rett til forsørgingstillegg. Dette gjelder også for ektefelle/partner/samboer som ikke kan forsørge seg selv.

Ved beregning av ytelsen gjelder spesielle regler for personer som har blitt uføre som følge av yrkesskade/sykdom. Reglene er nærmere beskrevet under tema yrkesskade.

Generelt. 
Krav skal/kan fremmes overfor det NAV lokalt. Vedtak og utbetalingen er nå overført til NAV forvaltning. NAV lokalt har kun oppfølgingsarbeidet og skal svare på spørsmål.

Klage over vedtak kan/skal sendes til NAV lokalt, men behandles av NAV forvaltning. Klagefristen er på 6 uker.

Dersom klagen ikke tas til følge, sendes den fra NAV forvaltning til det regionale anke og klagekontoret (2. gangs behandling). Kopi av oversendelsesbrevet blir sendt klager, med en frist på 3. uker til å komme med merknader. Dersom vedtaket nå ikke omgjøres, lager klagekontoret et oversendelsesbrev til Trygderetten, som i sin tur fatter endelig vedtak (3. gangs behandling).  Kopi av oversendelsesbrevet blir sendt klager, med en frist på 3. uker til å komme med merknader.

Trygderettens kjennelse kan påankes videre til Lagmannsretten ved å ta ut stevning. Fristen for å ta ut stevning er 6. måneder.

Husk å melde fra om endringer!

Hvis du får endringer i inntekt, familiesituasjon og/eller jobbsituasjon, eller planlegger opphold i utlandet, kan det ha betydning for beløpet du får utbetalt. Det er veldig viktig at du melder fra om endringene til NAV der du bor.

 

telefon